Passive inntekter er en viktig del av budsjettet i mange norske husholdninger, og bidrar til en tryggere økonomisk hverdag. I bytte mot investeringer i nye eller eksisterende eiendeler kan man skaffe en fast kontantstrøm hver måned som bidrar til å nedbetale gjeld og en rekke andre utgifter. Blant de vanligste formene for passiv inntekt finner vi utleie av privat eiendom, enten det er snakk om hytte eller bolig. De norske skattereglene byr på incentiver til de som ønsker å leie ut boligen sin, med gunstige fradrag for renter og investeringer. Utenom fast eiendom finnes det også en rekke andre måter å generere passiv inntekt, noe som er blitt mer aktuelt enn noensinne på grunn av den fremvoksende delingsøkonomien. Vi har tatt en nærmere titt på hvordan nordmenn skaper passiv inntekt, og har inkludert en rekke tips og triks til den som ønsker å kopiere strategien.

Utleie er det enkleste

I skrivende stund er de norske boligprisene på fremmarsj, der markedet setter nye rekorder for hvert år som går. Rekordlav styringsrente og høy befolkningsvekst er blant de viktigste årsakene til den høye prisveksten. Det finnes også andre grunner til at nordmenn kaster såpass mye penger inn i privat eiendom, der utleie er én av de. Bor du i boligen selv, kan du nemlig tjene inntil 10 000 kroner via utleie i måneden, helt skattefritt. Denne regelen gjelder kun for det som kalles “primærbolig”, der utleier bor i den samme boligen som leies ut.

Dersom leieinntektene overskrider grensen på 10 000 kroner, må man som utleier betale kapitalskatt på 28 prosent på det overskytende beløpet. Heldigvis kan man også trekke fra alle utgifter i forbindelse med utbedring, enten det er snakk om innkjøp av materialer eller oppussing av inventar. En annen gunstig skatteregel er den som tillater nedskrivninger av møbler og hvitevarer til en fast prosentsats hvert år. Overskuddet fra utleievirksomheten fører du i post 2.8.2, og underskudd føres i post 3.3.12. Klikk her for å lese mer om fradrag ved utleie av fast eiendom.

Mange nordmenn eier hus og hytter med potensiale for utleie. Her kan det lønner seg å benytte tjenester som Finn.no og AirBnb. Disse tjenestene setter deg i kontakt med potensielle leietakere og gjør det enkelt å markedsføre eiendommen.

Utnytt hele boligens areal

Ofte har man et ubrukt areal på loftet eller i kjelleren, som kan forvandles til en ny boenhet. Kostnadene kan dessverre bli betydelige hvis man er nødt til å installere et nytt bad eller kjøkken i leiligheten. Våtromsarbeid koster også mye penger, der regningen fort kan beløpe seg til hundretusenvis av kroner. Av den grunn kan slike prosjekter regnes som en langtidsinvestering, med langsom avkastning. Ved hjelp av passiv inntekt får man dekket renteutgiftene hver måned samtidig som det at lånet nedbetales. En annen indirekte fordel er verdistigningen på eiendommen. Potensielle kjøpere er ofte villige til å betale et høyere beløp for en bolig med enhet(er) som står klare til utleie. Kanskje ikke så vanskelig å forstå, da de månedlige inntektene genererer en fast kontantstrøm som lar utleier betale rentekostnadene på løpende basis.

En delingsøkonomi på fremmarsj

Delingsøkonomien vokser i rasende fart, og de fleste har nok hørt om selskaper som Uber og Airbnb. Nordmenn blir også stadig mer villig til å leie ut private eiendeler i bytte mot en fast betaling. Særlig deling av kjøretøy og bolig er nisjér som vokser innen delingsmarkedet. Nylig kunne vi lese at investorer putter nye millioner i selskapet nabobil, som er det raskest voksende selskapet innen bilutleie i mellom privatpersoner i Norge. Nordmenn fra hele landet legger ut bilen sin på nettsiden, med forsikring inkludert. Skal man på ferie til utlandet, eller har bilen stående ubrukt deler av året kan det være en smart idé å leie den ut til andre. Da genereres det tusenvis av kroner i inntekter, som hjelper utleier med å nedbetale annen gjeld de sitter med.

Hvor delingsøkonomien tar veien er vanskelig å si, men vi ser allerede tegn til sterk motstand fra utvalgte bransjer i Norge. Det mest kjente eksempelet er antakeligvis Uber som har gått til krig mot taxinæringen, med flere søksmål fra begge parter. Hotellnæringen har også uttrykt frustrasjon med nye aktører som Airbnb, der private utleiere stikker av med en stadig større del av inntektene.

Hvorfor ikke investere i aksjer?

Oslo Børs sin årsstatistikk fra 2015 er begredelig lesning, ettersom norske privatpersoner eier en stadig mindre andel av aksjene i selskap notert på Oslo Børs. Aksjesparing er nemlig en av de beste måtene å generere passiv inntekt, til tross for at prisene kan svinge kraftig. Historiske data viser at aksjer er en god måte å spare penger, ettersom verdien stiger over tid såfremt man diversifiserer risikoen.

Mange åpnet nok øynene for noen år siden i det Aftenposten skrev om den svenske aksjeinvestoren og pensjonisten Lennart Israelsson. Han begynte med 600 kroner, som nå er vokst til 150 millioner kroner. Joda, Lennart har vært dyktig med investeringene sine gjennom årenes løp, men historien underbygger også verdien av å sette pengene i aksjer som en passiv investering. Korreksjoner i markedet har en tendens til å oppstå hvert tiende til femtende år, men samfunnet vil fortsatt gå sin gang og prisene henter seg inn i igjen på sikt.

Utbytte og skattefradrag

Å spare penger i aksjer fører også med seg flere andre rettigheter for aksjonærene. For det første har man som aksjeeier rett på utbytte, i henhold til andelen man eier i selskapet. Hvorvidt et børsnotert selskap betaler utbytte til aksjonærene varierer, men det kan ofte være snakk om betydelige beløp. Mange nordmenn velger å re-investere pengene i selskapet ved å benytte utbyttet til kjøp av nye aksjer.

Aksjesparing er en av de beste formene for passiv inntekt, da verdiene stiger jevnt og trutt over tid. I Norge er det også flere gunstige skatteregler som gjelder for de med eiendeler i børsnoterte selskap. Blant annet kan man kreve skattefradrag for de utgiftene man benytter som en del av investor-virksomheten. Det inkluderer kjøp av avisabonnementer, kontorrekvisita og abonnementer på bransjeblad med informasjon om de børsnoterte selskapene. Tidligere slapp man å betale skatt på gevinst fra salg av aksjer. Regelen ble endret av den første Stoltenberg regjeringen. Likevel er skattesatsen relativt lav på 28 prosent, med et skjermingsfradrag for lavere gevinster.

Sett pengene i fond

Å investere i enkelt-aksjer krever en del kunnskap om økonomiske kriterier og hvordan man leser regnskap. Et vanlig alternativ for å generere passiv inntekt er å investere i et fond, der Skagen Fondene og Odin Fondene er blant de mest velkjente aktørene på markedet. Her lar man profesjonelle aksjeforvaltere investere penger på egne veie, med håp om å oppnå god avkastning. Flere norske fond har levert solide resultater de siste årene, der forvalterne vanligvis krever en andel av pengene de tjener i markedet.

En fordel med å investere i fond med mål om å oppnå passiv inntekt, er diversifiseringen som følger med. Fond investerer blant annet også i obligasjonsmarkedet, som er stedet hvor børsnoterte selskaper henter finansiering. Valutaspekulasjon er også en del av porteføljen hos mange fond. Målet er å utnytte prisforskjellene mellom diverse utenlandske valuta og norske kroner. Investering i fond vil sjelden gi den enorme potensielle avkastningen man får med aksjer. Det bidrar likevel med en passiv inntekt over tid. Som regel er det snakk om en vektet avkastning i området mellom 5-10 prosent per år.

Passiv inntekt tar tid å generere

Hvis målet er å generere passiv inntekt er man ofte nødt til å ha en solid porsjon tålmodighet. Investeringer i aksjer, eiendom og fond er ikke noe man blir rik på over natten, og verdiene bygger seg sakte opp over tid. Man må også sette av penger man ikke har umiddelbar bruk for, da markedet svinger fra år til år. Hvordan man tolker uttrykket “passiv inntekt” er også diskuterbart, da slike investeringer krever en del arbeid. Utleie av privatbolig er et godt eksempel, da man selv må dekke utgifter relatert til vedlikehold, forsikringer, markedsføring og lignende. Husk i tillegg å dra nytte av alle tilgjengelige fradrag på skatteseddelen. Spar også alle kvitteringer for utgifter relatert til investeringer og oppgraderinger.

Passiv inntekt kan være til stor glede for familien, da utgiftene i husholdningen blir enklere å behandle. Med ekstra inntekter får man også økt handlingsrom og penger man kan benytte på slike ting som ferie og underholdning. Så fort man har plassert pengene og signert avtaler, er det vanligvis enkelt å vedlikeholde. Merk deg likevel risikoen som følger med investeringer i aksjer, fond og obligasjoner. Har man en betydelig sum med penger låst opp i disse produktene, er det viktig å følge med på markedsutviklingen. Det inkluderer kvartalsrapporter fra selskapene og nye markedsdata.